Tilbygg
Et tilbygg er en utvidelse av bygningens eksisterende grunnflate. Når du planlegger et tilbygg, er det viktig å vite at de fleste tiltak er søknadspliktige. I noen tilfeller kan du imidlertid stå for søknaden selv, dette kalles en «søknad uten ansvarsrett». Det finnes også unntak fra søknadsplikten for mindre tilbygg.
For å finne ut om ditt planlagte tilbygg er søknadspliktig, anbefaler vi å bruke veilederen på Direktoratet for byggkvalitet (DiBK) sine nettsider. Denne veilederen gir deg en god oversikt over gjeldende regler.
Selv om et tilbygg i et tilfelle ikke nødvendigvis krever søknad, er det viktig å være oppmerksom på at tiltaket likevel kan utløse krav om dispensasjon fra andre bestemmelser, for eksempel avstand til nabogrense eller reguleringsplaner. Derfor er det alltid lurt å sjekke med kommunen om det er behov for dispensasjon, selv om selve tilbygget ikke er søknadspliktig.
Mer om byggesak
Fasadeendring
Ønsker du å endre husets fasade, er det viktig å vite at vesentlige endringer som avviker fra det opprinnelige uttrykket som regel er søknadspliktige. Dette betyr at du må sende inn en byggesøknad til kommunen. I de fleste tilfeller krever slike søknader at du engasjerer ansvarlige foretak med nødvendig kompetanse og godkjenning.
Hva regnes som en vesentlig fasadeendring?
Eksempler på vesentlige fasadeendringer som typisk krever søknad:
- Endring av vindusform eller størrelse i betydelig grad.
- Endring av inngangsparti eller tilkomst.
- Endring av kledningstype eller farge som endrer bygningens karakter.
- Oppføring av balkong eller veranda.
- Isolering og endring av fasadeuttrykk.
Unntak fra søknadsplikten:
Mindre fasadeendringer som ikke vesentlig endrer bygningens karakter, er normalt ikke søknadspliktige. Dette kan for eksempel være:
- Utskifting av vinduer med samme størrelse og form.
- Maling av fasaden i en farge som ikke avviker vesentlig fra eksisterende farge.
- Reparasjoner av eksisterende fasade.
Tilbakeføring til opprinnelig uttrykk:
Dersom du ønsker å tilbakeføre fasaden til sitt opprinnelige uttrykk, er dette normalt heller ikke søknadspliktig, men det kan likevel være lurt å melde fra til kommunen for å unngå misforståelser.
Viktig:
- Det er alltid lurt å kontakte kommunen din for å avklare om ditt planlagte tiltak krever søknad. Kommunen kan gi deg veiledning basert på de spesifikke forholdene for din eiendom.
- Selv om et tiltak ikke er søknadspliktig etter plan- og bygningsloven, kan det likevel være regulert av andre bestemmelser, for eksempel reguleringsplaner eller servitutter.
Konstruksjoner og underbygg/kjeller
Konstruksjoner
Planlegger du å installere en ny trapp eller pipe i boligen din? Dette er eksempler på bygningsmessige endringer gjerne krever en byggesøknad med ansvarlige foretak. Grunnen til dette er at slike tiltak kan påvirke bygningens bærende konstruksjoner, brannsikkerhet og ventilasjon.
Underbygg/kjeller
Ved underbygning gjøres det tiltak under eksisterende bebyggelse. Et typisk eksempel er bygging eller utvidelse av kjeller under huset ditt.
Bruksendring
En typisk bruksendring er ombygging av en bod til soverom. I byggesaksforskriften skilles det mellom hoveddel og tilleggsdel. Et soverom regnes som hoveddel, mens en bod er en typisk tilleggsdel. Andre eksempler på tilleggsdeler er tekniske rom og trapperom.
Bruksendringer som innebærer at en tilleggsdel endres til en hoveddel (f.eks. bod til soverom), eller omvendt (f.eks. stue til bod), er søknadspliktige. Det er viktig å merke seg at en endring fra en hoveddel til en annen hoveddel (f.eks. stue til soverom) ikke er søknadspliktig i seg selv.
Eksempler på søknadspliktige bruksendringer:
- Fra tilleggsdel til hoveddel: Bod gjøres om til soverom, hobbyrom gjøres om til stue, etc.
- Fra hoveddel til tilleggsdel: Stue gjøres om til bod, soverom gjøres om til teknisk rom, etc.
Eksempel på ikke søknadspliktig bruksendring:
- Endring mellom hoveddeler: Stue endres til spisestue, soverom endres til gjesterom, etc. (Forutsatt at dette ikke medfører andre søknadspliktige tiltak som f.eks. endring av fasade eller bærende konstruksjoner.)
Bruksendring kan også involvere at det etableres en ny boenhet. Eksempelvis at det monteres et kjøkken i kjelleretasjen og videre lagt til rette for en egnet hybel/enhet for utleie. Så raskt en endring medfører at det i essensen oppstår egen boenhet er tiltaket søknadspliktig.
Etter byggesaksforskriftens §2-2 er det tre vilkår som må være oppfylt for at det skal regnes som en egen boenhet:
a) enheten har alle hovedfunksjoner for bolig, slik som stue, kjøkken, soveplass, bad og toalett,
- b) har egen inngang
- c) er fysisk atskilt fra øvrige enheter
Vesentlig endring av bruk
Dersom en bolig omgjøres til kontorlokaler, vil det innebære en vesentlig endring av bruken. En slik endring er søknadspliktig og krever at alle relevante krav i TEK17 oppfylles. Videre kan det nye bruksformålet være i strid med arealformålet i den gjeldende arealplanen, noe som kan gjøre det nødvendig å søke om dispensasjon. I tillegg må det, ved en slik søknad, også sendes inn dokumentasjon til Arbeidstilsynet. I slike tilfeller må det også søkes til arbeidstilsynet; det er avgjørende at alle krav etter arbeidsmiljøloven blir ivaretatt.
Endring av anlegg
Ved endring på konstruksjoner, ombygging, endring av anlegg eller reparasjon må det også søkes om byggetillatelse.